Oversatt* fra boka "Should Christians embrace Evolution?" -Slutten av kap.1; Alistair Donald (2009)
Som nevnt i Forordet er det et press om at kirken skal omfavne evolusjonsteorien, og det blir forsikret at det ikke er motsigelse mellom kristen tro og darwinisme. I den sammenheng trenger vi å identifisere følgene for kirken ved å omfavne evolusjonsteorien. Det er åpenbart mange som tror at mekanismene angitt i evolusjonsteorien, er mekanismene som Gud benyttet for å skape variasjonen i livet på denne planeten. Men for kristne bør det være viktig at åpenbare teologiske spenninger som knytter seg til dette, blir nøye undersøkt. Det ville være ubegrunnet å knytte seg til en vitenskapelig posisjon, uten å ha vurdert teologiske følger av denne, særlig når så mye vitenskapelige data ikke bekreftes av en darwinistisk forklaring.
Om kristne skal slutte seg til evolusjonær teori, så må det være en teori som tilskriver en spesiell betydning til mennesket og erkjenner dets posisjon innen det evolusjonære rammeverket. I en nyere bok finner Denis Alexander, direktør for Faraday vitenskapelige instistutt det spesielle ved menneskelig natur, ikke i den evolusjonære prosessen, men i Guds inngrep. Han argumenterer at Guds bilde ikke tildeles gjennom evolusjonær utvikling, men gjennom Guds inngrep -gjennom en spesiell åpenbaring til ett enkelt par. Og gjennom denne åpenbaringen gjør Gud dem, Adam og Eva, til homo divinus (1) (guddommelige mennesker). I hans foreslåtte modell, levde Adam og Eva i blant opp mot 10 millioner andre homo sapiens. Dermed blir spørsmålet hvordan Guds bilde kunne preges på dem og deres etterkommere. Under ordinære omstendigheter ville ikke den store majoriteten av jordas befolkning stamme fra Adam og Eva. Om en går god for en global flom, der kun en familie overlevde, så kunne det skje. Om en ikke gjør det, må en ha en annen forklaring om en hevder at menneskeheten er skapt i Guds bilde. Som nevnt tidligere adopterte den katolske kirke en posisjon som nødvendiggjør guddommelig inngripen ved dannelsen av menneskets sjel, som på det viset gjør mennesket unikt.
Når nevnte Alexander gjentatte ganger forsikrer om Guds nærvær i enhver henseende av livet, så er det i direkte motsetning til Darwins teori om ikke-styrt, naturlig utvikling. Opphavsmannen til begrepet 'naturlig seleksjon' anså den for å være uforenlig med Guds styrelse. Stephen Jay Gould, f.eks. er talsmann for et vidt askeptert syn blant darwinister, at om utviklingen hadde forløpt en gang til, så er det høyst usannsynlig at den ville resultert i det samme. Enhver teologi som understøtter evolusjonsteorien, må forklare hvordan ikke-styrt utvikling samtidig kan være styrt utvikling. De som mener at evolusjon i form av tilfeldige mutasjoner og naturlig seleksjon er måten Gud har valgt at livet utvikler seg, må samtidig gjøre rede for lidelsen, smerten og døden som evolusjonsteorien forutsetter for at livet skal utvikle seg videre. Hvordan kan Gud æres gjennom en prosess som krever smerte, sykdom, død og utryddelse som grunnlag for livets videre utvikling? Å konkludere at Gud bevisste valgte denne prosessen, gjør Gud direkte ansvarlig for lidelse og død og strir mot synet på Gud som kjærlig.
perfekte orden for livet blir gjenetablert. I denne beretningen blir noe av Guds karakter og natur åpenbart. I personen og verket til Jesus Kristus, skal denne sannheten etableres. Om noen aspekter av bibelsk fortolkning, eller tradisjonelle teologiske perspektiver skal utfordres, må hensyn tas til innvirkningen på hele den kristne fortellingen. Kristendommen åpenbarer mennesket Jesus Kristus som en frelser. Den forklarer menneskets behov for å bli frelst fra deres synd og manglende evne til å frelse seg selv. Evolusjonsteorien forsøker å forstå menneskets tendens til godt eller ondt. Tidlig på 1970-tallet foreslo George R. Price en matematisk formel for å forklare altruisme i menneskeheten, som del av prosessen naturlig seleksjon. Følgelig argumenterte Richard Dawkins at 'selviske gener' bestemte menneskets oppførsel, og slet dermed med å tillegge ansvar til menneskeheten. Vitenskapsfolk har alltid fulgt en kurs ved å spørre hva som er naturlig ut fra evolusjonært verdenssyn. Hvor mye kreves for å forene deres forklaring med evangeliet? {Hvordan forklares f.eks. det gode i verden? -oversetters kommentar.}
Om derimot kristne velger å omfavne apsekter av evolusjonært syn, så trenger det som er ukrenkelig i vår tro å etableres. Kontrollerer og styrer Gud livets utvikling? Er menneskeheten Guds spesielle skapning? Er mennesket ansvarlig for lidelse, smerte og sykdom i verden? Vil Gud holde mennesket ansvarlig for sine handlinger og straffe synd? Er døden menneskehetens fiende, eller er den ansvarlig for vår evolusjon? Er Gud en kjærlig og rettferdig Guddom, som forsøker å forløse og gjenopprette verden til sin opprinnelige intensjon, eller skapte Gud bevisst en verden med smerte, død og lidelse i den hensikt å kvitte seg med dem på et senere tidspunkt? Er Jesus Kristus en frelser, eller et godt eksempel for den type livsstil som mennesker bør velge? Å satse på evolusjonær virkelighetsbeskrivelse, har følger for hvert av disse spørsmålene, som er avgjørende sentrale i kristendommen.
Kirken forsøker å formidle evangeliet til en fallen verden. I tillegg ønsker den å tilby støtte og innsikt til mennesker som sliter med livets problemer. Pastorer tilbringer mye tid i sykehus, i hjem til sørgende, begravelser og folk i ulike former for kriser. Den forsøker å anvende sannheten om Guds kjærlige omsorg i vanskelige tider. Om kristenheten skulle omfavne evolusjonsteorien, må vi betrakte hva som er den mest egnede måte å tilby hjelp og rådgivning til dem som er skadelidende. Tradisjonelt har rådgivning og trøst blitt uttrykt i sammenheng med synet på verden som falt ut av Guds gode omsorg, og hvor Jesus kom til verden for å konfrontere ondskapen og beseire døden, slik at den til slutt kunne overvinnes. Om derimot syndefallet ikke fikk noen konsekvenser for naturens orden, og sykdom, lidelse og død er Guds utvalgte måte å utvikle livet på, så vil det måtte innvirke på pastorens trøst, om den skulle være sannferdig. Det vil også være grunn til å undres hvorvidt pastoren eller en vitenskapsmann som bedre skjønner evolusjonens framdrift, er den beste til å formidle dette til sørgende slektninger. I det eldre foreldre ligger døende i pine under ødeleggende sykdommer, skulle vi forklares hvilke evolusjonære framskritt som en dag kan komme fra de ødeleggende mutasjonene som kroppen deres nå lider under?
Oversatt og omgjort til .htm-format ved Asbjørn E. Lund